Slik virker K-vitamin
Vitamin K har en rekke funksjoner spesielt relatert til blodlevring (koagulering), beinvev, nervevev og blodårer. Det finnes to ulike naturlige former. Disse kalles for vitamin K1 (fyllokinon) og K2 (menakinon). Som oftest snakker man om de to under ett som vitamin K. Det finnes også flere syntetiske former, blant annet vitamin K3 (menadion) og K4 (menadiol). Absorpsjonen varierer fra 10-80 prosent.
I stoffskiftet fungerer vitamin K som et koenzym. Det er med på å aktivere en rekke proteiner, som inngår bl.a. i blodets koagulasjonssystem og oppbygging av skjelettet.
Den viktigste funksjonen vitamin K har er å gjøre blodet i stand til å størkne (koagulere), slik at man ikke blør i hjel dersom det går hull på et blodkar. Nyfødte får en K-vitaminsprøyte rett etter fødselen for å minske risikoen for blødning.
Blodets koagulasjon blir styrt av et komplisert protein system som består av flere koagulasjonsfaktorer. Vitamin K medvirker til å danne flere av disse koagulasjonsfaktorene. De som står på blodfortynnende medisiner, bør ha et jevnt inntak av vitamin K.
Vitamin K er nødvendig for:
- koagulering av blodet
- skjelettets utvikling og vedlikehold
Gode kilder
Vitamin K1 finnes i grønne bladgrønnsaker som salat, brokkoli, spinat, rosenkål, hodekål og grønnkål samt enkelte planteoljer (raps- og soyaolje) og margarin.
Vitaminet ødelegges av lys. Av den grunn bør for eksempel planteoljer oppbevares mørkt.
Vitamin K2 produseres av bakterier i tarmen, men finnes også i lever, enkelte oster og gjærede produkter som natto (gjærede soyabønner). Tidligere trodde man at det som kroppen produserer selv er nok, men nyere forskning viser at det kanskje er en fordel å få i seg mer enn dette, spesielt med tanke på benhelsen.
Anbefalt inntak
I Norge gis det ikke noen offisielle anbefalinger for inntak av vitamin K, men behovet antas å være ca 1 µg per kg kroppsvekt pr dag hos voksne.