Astma
Astma rammer om lag 300 000 mennesker i Norge, og forekomsten er økende.
Hva er astma?Astma er en kronisk sykdom som i hovedsak skyldes betennelse i luftveiene. Luftveiene er overfølsomme for allergifremkallende stoffer, og denne overfølsomheten får luftrørene til å trekke seg sammen, og det blir tungt å puste. Betennelsen i luftveiene gjør også at luftrørene hovner opp. Det danner seg slim slik at luftveiene blir trangere, og det blir vanskeligere å puste.
Allergifremkallende stoffer kan være kulde, parfyme, pollen, muggsopp og husstøvmidd, tobakksrøyk, støv og forurensing. Stress, medisiner, fysisk aktivitet, virusinfeksjoner og noen medikamenter kan også forårsake anfall.
Symptomer på astma
Ved kontakt med allergifremkallende stoffer/situasjoner, kan overfølsomheten i luftveiene gi gjentatte episoder med hoste, tetthet i brystet, tung pust eller surkling - særlig om natten eller tidlig morgen. Mellom episoder med forverring kan pusten være normal.
Hva skyldes astma?
Astma kan skyldes både arv og miljø og forekommer ofte sammen med eksem og allergi. Dersom en av foreldrene har hatt astma, allergi eller eksem, er sannsynligheten for at barnet får en slik sykdom cirka 50 prosent. Har begge foreldrene hatt slike lidelser, øker risikoen til opp mot 75 prosent.
Miljøfaktorer er luftveisinfeksjoner, stoffer i arbeidsmiljøet, forurensning i inne- og utemiljøet, kosthold og tobakksrøyk.
Leve med astma
Astma kan ikke kureres, men med riktige forholdsregler og riktig bruk av medisiner, kan de fleste astmapasienter leve et helt normalt liv med få symptomer. Selv om astma er en kronisk sykdom, er lungefunksjonen ofte normal mellom episoder med forverring.
Kols
Kols, kronisk obstruktiv lungesykdom, rammer 250 000– 300 000 mennesker i Norge, men bare en tredjedel har fått diagnosen. Forekomsten og dødeligheten av kols er økende.
Hva er kols?
Kols skyldes i hovedsak en betennelse i luftveiene, forårsaket av tobakksrøyk og/eller andre skadelige gasser. Kols er en samlebetegnelse som inkluderer både det man kaller kronisk bronkitt og emfysem.
Inntaket av skadelige gasser, fører til ulike prosesser i lungene. Musklene i luftveiene reagerer med å trekke seg sammen. Det gjør at musklene vokser, og det blir trangere og vanskeligere å puste. I tillegg øker produksjonen av slim, samtidig med at flimmerhårene som transporterer slimet, blir ødelagt. Det fører til opphopning av slim og bakterievekst. Dette kaller vi kronisk bronkitt.
Emfysem er en betegnelse på at vevet rundt luftveiene er ødelagt av tobakksrøyken. Luftveiene klapper sammen ved utpust. Lungenes evne til å transportere oksygen til resten av kroppen blir dermed redusert.
Hva skyldes kols?
Røyk er hovedårsaken til kols, men inntak av skadelige stoffer eller partikler i forbindelse med arbeid kan også forårsake kols. Arv spiller en liten rolle, men personer med alfa-1-antitrypsinmangel har økt risiko for å utvikle emfysem.
Symptomer på kols
Hoste, slim og tung pust er de vanligste tegnene på kols. Pipelyder i brystet kan også forekomme. Symptomene varierer med alvorlighetsgrad. Når sykdommen har kommet langt, er pasienten ofte tungpustet også under hvile. I endestadiet opptrer lungesvikt med kronisk surstoffmangel som kan gi konsentrasjonsvansker, svimmelhet, brystsmerter og etter hvert hjertesvikt
Forverringer ved kols
Kols kan ikke kureres, og sykdommen forverres gradvis. Røykeslutt er det viktigste for å bremse sykdomsutviklingen. Medisiner kan lindre symptomer og redusere såkalte forverringer.
Forverringer defineres som behov for akutt behandling med prednisolon og/eller antibiotika og/eller sykehusinnleggelse. Reduksjon av forverringene er et svært viktig behandlingsmål ettersom forverringer påvirker sykdomsprogresjonen og er en prediktor for død.
Det er en vanlig oppfatning at det er lite eller ingenting som kan gjøres for å behandle kolspasienter. Det kan være en medvirkende årsak til den store graden av underdiagnostisering.
Opplysningsarbeid er viktig for at flere kan få stilt diagnosen og få hjelp til både røykeslutt, rehabilitering og medisiner som kan lindre symptomer og forebygge forverringer.
Leve med kols
Kunnskap er et nøkkelord for å leve godt med kols. Røykeslutt, riktig medisinbruk, fysisk aktivitet og kosthold er viktig. Innsikt i egen sykdom kan dessuten gjøre pasientene bedre rustet til å møte hverdagen ved kols. Samtaler med andre pasienter og kurs som inkluderer pårørende kan også være nyttig.
Sykehus og rehabiliteringsinstitusjoner (Glittreklinikken og Granheim Lungesykehus) tilbyr tverrfaglige kurs som nytter.